Berner Sennenhunden

 I nyere tid er berner sennenhunden kjent som en sveitsisk gårdshund, brukt som trekkhund av bøndene for å frakte melk fra gårdens buskap ned til meieriene i dalen, samt gjeter- og vakthund for buskap og gård.

Den første offentlige anerkjennelse av berner sennenhunden som rase var ved en utstilling i Bern i 1904, hundene gikk da under navnet «Durrbachler» da det særlig var i Durrbach-traktene ved Gurnigel man fant gode representanter for rasen. I 1908 ble navnet endret til Berner Sennen. I dag er berneren en av de mest populære hunderaseri Sveits, og populariteten er stor også i resten av verden. Til Norge kom rasen i 1956, men det er først på 70-tallet at interessen for berner sennenhunden ble merkbar. 

I dag er berner sennenhunden en sært populær rase i Norge med gjennomsnittlig 300 nyregistreringer årlig. Berneren er en meget allsidig hund, den brukes både til trekk, kløv, lydighet, brukshundaktiviteter og agility. For de aller fleste er allikevel berneren kosehund og turkamerat. Den er en ypperlig familiehund, lettlært og stort sett grei å ha med å gjøre.

Helhetsinntrykk

Langhåret, over middels stor, kraftig og bevegelig med grovbygde lemmer; harmonisk og velproporsjonert. Forholdet mankehøyde/kroppslengde skal være ca. 9:10; heller kompakt enn lang. Stø, oppmerksom, vaktsom og fryktløs i hverdagssituasjoner. Godmodig og hengiven i omgang med bekjente; selvsikker og vennlig overfor fremmede, middels temperament, lett å lede.

Størrelse

Mankehøyde: Hannhunder 64-70 cm - ideal 66-68. Tisper 58-66 cm - ideal 60-63.

Hode

Kraftig, med svakt hvelvet skalle, både i profil og sett forfra. Tydelig, men  ikke for markert stopp. Grunn pannefure. Kraftig middelslangtsnuteparti , rett neserygg . Sort nesebrusk. Stramme lepper, sorte lepperender.

Øyne

Mørkebrune, mandelformede, med godt tilliggende øyelokksrender. Ikke for innsukne eller utstående

Ører

Trekantede, lett avrundede, høyt ansatte, middels store. Flatt tilliggende i hvile, når oppmerksom heves øreansatsen og forkanten forblir liggende tett inntil  hodet.
Bitt

Komplett, kraftig saksebitt. Tangbitt tolereres. M3 tas ikke hensyn til.

Hals

Kraftig, muskuløs, middels lang.

Lemmer

Forlemmer: ganske bredstilte , rette og parallelle sett forfra, faste mellomhender. Baklemmer: sett bakfra, ikke for trange; temmelig lange, brede, kraftige og muskuløse lår, velvinklete knær. Kraftig og godt vinklede haseledd. Sporer bør fjernes.

Poter

Korte, runde og godt sluttede; godt hvelvede tær. Hverken inn- eller utoverdreide.

Hale

Busket. Rekker minst ned til haseleddet. I hvilestilling hengende, i bevegelse bæres den i høyde med ryggen eller lett over.

Bevegelser

Jordvinnende, jevne bevegelser i alle gangarter. God steglengde i fronten, meget godt driv bak. Rette og parallelle bevegelser sett forfra og bakfra.

Pels

Langt og skinnende. Glatt eller lett bølget hår.

Farge

Dyp sort bunnfarge med rike tantegninger på kinne, over øynene, og på alle fire benene og brystet. Hvite tegninger som følger: Rene hvite symmetriske tegninger på hodet (bliss og snutetegning). Moderat store, ubrutte hvite tegninger på strupe og bryst. Hvite poter og hvit halespiss er ønsket. Liten hvit nakkeflekk og hvit analflekk er tolerert.