Hvert år kommer et kjent antall hunder bort fra sine eiere. Noen blir drept eller skadet i trafikken, noen blir borte under jakt eller turer, mens noen få blir stjålet. De fleste bortkomne hunder blir tatt hånd om, men det kan ofte være, vanskelig å finne eieren. Umerkede hunder blir i verste fall avlivet dersom ikke eieren kan lokaliseres. For de fleste eiere betyr det mye å få rede på dyrets skjebne. Det er tross alt bedre å vite at hunden er død enn å leve i det uvisse. ID-merking sikrer at eier kan oppspores.

Plutselig var Pia søkk borte. Jeg lette overalt. Tilslutt ringte jeg politiet. De hadde ikke hørt noe. Så ringer telefonen. Det er dyrlegen. Han sier at Pia ble brakt inn for ti minutter siden. Nei, gudskjelov, hun var ikke skadet. Takket være mikrochipmerking klarte dyrlegen å oppspore meg. Jamen var jeg glad jeg hadde fått Pia ID-merket!

I 1992 startet norske veterinærer arbeidet med innføring av mikrochip-merking og opprettelsen av et eget register for merkede hunder. Aksjeselskapet Dyreidentitet AS ble stiftet i denne forbindelse. I dag er omlag 700 veterinærer over hele landet tilsluttet selskapet. Norsk Kennel Klubb og Dyreidentitet as innledet tidlig et samarbeid og fra 1. mai 1994 godkjenner Norsk Kennel Klubb mikrochip merking på lik linje med øretatovering. Direktoratet for natur-forvaltning godkjente fra 19. april 1995 mikrochip som merkemetode til etter-søkshunder. Svenska Kennelklubben godkjente mikrochipmerking på lik linje med øretatovering fra 1. januar 1996.